Jeg kakker i vinduet, den flyr bort, men den lærer fort, må åpne vinduet og rope, og nå er det kommet så langt at jeg må ut og rope og peive med armene. Nå vil sikkert noen si, skal ikke skjæra også få mat, men den skremmer bort småfulgene, og jeg hadde ikke tenkt å mate skjæra, men småfulgene. Sukk :)
søndag 16. november 2014
Skjæra og jeg er ikke venner
Alle som mater småfugler har sikkert kjennskap til skjæra. Har et lite fuglehus som jeg mater småfulgene på, koselig med småfuglene der, og da skjæra. I begynnelsen var skjæra på bakken, og tok solsikkefrø som var falt ned. Nå prøver fulgen å ta mat i fra det lille huset. Her en dag hadde den klart å sette seg på kanten og spiste faktisk, jeg skjønner ikke hvordan den klarte å sitte der og spise, den er for stor og ikke beregnet for fuglehuset, men den gjorde det.
Jeg kakker i vinduet, den flyr bort, men den lærer fort, må åpne vinduet og rope, og nå er det kommet så langt at jeg må ut og rope og peive med armene. Nå vil sikkert noen si, skal ikke skjæra også få mat, men den skremmer bort småfulgene, og jeg hadde ikke tenkt å mate skjæra, men småfulgene. Sukk :)
Jeg kakker i vinduet, den flyr bort, men den lærer fort, må åpne vinduet og rope, og nå er det kommet så langt at jeg må ut og rope og peive med armene. Nå vil sikkert noen si, skal ikke skjæra også få mat, men den skremmer bort småfulgene, og jeg hadde ikke tenkt å mate skjæra, men småfulgene. Sukk :)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar