Egentlig er løvetannblomsten vakker, fin gulfarge og ser ut som ei sol. Men når det blir tusenvis av dem, på plenen, i hagen, på veien, i veigrøfta, over alt, er den ikke fin lenger.
Her en dag satt jeg med en gjenstand laget for å ta opp løvetann med rota. Tenk det er laget et verktøy for det, da er det mange som prøver å gjøre det samme. Det var lett å ta dem opp, men det var mange, hvor lenge ville jeg sittet der tør æ ikke tenke på.
Det finnes også gift til å smøre eller spraye på bladene. Jeg prøvde i fjor en slik greie, men den nyinnkjøpte boksen var tom før jeg var kommet så langt.
Idag har jeg klippet plenen og disse blomstene er smarte, de legger seg flate ned mot jorda når klipperen kommer. Og så reiser de seg når klipperen står parkert.
Altså her må bare lære seg å like dem. De er fine, vi kan spise dem, lage vin og medisiner. Mon tro om de forsvinner om æ planlegge å bruke dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar